Velkommen til bloggen min

onsdag 28. mai 2014

Tåke og forlatthet


Det var 18. mai om morgenen, grytidlig. Det var fascinerende tåke, og jeg tenkte at det ville bli enkelt å ta gode bilder ved havet.  Det viste seg å være vanskelig. Det var så mye tåke at det var omtrent umulig å se at det var stort hav som lå der ute.

Veien som ligger i tåka er min vei til hytta, og den ser bare så annerledes ut i tåke enn i klarvær. Det er slik med foto at lyset og værforhold kan forandre et landskap totalt.

Det ble iallfall en morgentur klokka 6 om morgenen. Og det helt store var at Sara som ikke liker vann, ble skikkelig våt på potene når jeg satt på en stein litt unna, og hun ville passe på meg. En gjeterhund vil passe på eieren sin.  Dessuten er hun mye tøffere enn jeg trodde. Uredd og herlig!



















Tusen takk til deg som har tatt deg en tur innom bloggen min. Håper du nyter sommeren!


lørdag 24. mai 2014

Bildene mine vant!




Man må jo bare ta til seg det gode som skjer. Bildet mitt kom først til finalen blant 30 på en internasjonal fotogruppe. At bildet også ble plukket ut som topp seks er jo helt fantastisk!! Samtidig vant samme bildet også på en annen internasjonal fotogruppe. Det er veldig hyggelig fordi det er utrolig mange dyktige fotografer der, og det er ikke bare minimalisme som er trenden.

På noen fotogrupper liker de best bilder med store flater, spennende mønstre og kanskje en fugl eller et spennende dyr. Jeg syns av og til det blir "keiserens nye klær". Og heldigvis er vi flere som liker "postkort"-bilder fortsatt og i tillegg til det minimalistiske uttrykket,  som også kan være fint.  Dette bildet var ganske enkelt å ta når vær- og føreforhold var optimale, som vil si at det var vindstille med vakker solnedgang dagen før 17. mai.

Her er det i stort format:


Forleden var det også et annet bilde som ble veggbilde på en internasjonal gruppe, og dette ble tatt i et hus som skal rives:


Takk til deg som er inne på bloggen min, og jeg ønsker deg en strålende helg i den vakre sommeren som er her nå!


torsdag 22. mai 2014

Stavern på 17 mai

På tide å skrive et innlegg om 17 mai nå før det egentlig er for sent. Tida går fort på denne årstiden. Har  lyst til å skrive at i går følte jeg at sommeren var kommet. Plutselig kom varmen også.  Fra jakke-vær til kortermet-vær kan man si. Vidunderlig.

17 mai var nydelig, men litt kjøligere. Jeg var så heldig å få en langhelg i Stavern i forbindelse med 17 mai. Jeg tenkte at den store forskjellen mellom påsken og nå var selvsagt at alt var blitt grønt, men også at fuglekvitteret var kommet. Jeg følte meg så glad over alle tonene, vårtonene fra ulike fugleslag. Kan ikke huske at jeg merket meg sånt da jeg var yngre. Må være alderen! Mange gleder i å bli eldre, legger merke til flere detaljer i naturen. Fikk ikke fotografert så mye, men litt. Over er fra Stavern by, og jeg fikk tatt bildet mens det var vindstille med speiling og solnedgangslys.

Dagene går fort ja, har veldig mye på gang. Å være syk og skulle rekke mye er en utfordring. Vil jo at kreftene skal holde, og må da porsjonere. Jeg sover veldig mye mer enn før. Vet ikke om det er alderen eller sykdommen, men plutselig sovner jeg på sofaen i flere timer, og midt i et godt TV-program. Egentlig er det bare godt.

17 mai ble flagget heist, vi spiste middag på "sydvesten" i Helgeroa, og etterpå var vi i Stavern, skulle egentlig se på folkelivet, men det var veldig tomt der.

Jeg er opptatt av ME-saken, og gleder meg saftig over at Kavli-fondet har gitt 2,3 millioner kroner til forskningen som foregår på Haukland sykehus ledet av de to kreftlegene Fluge og Mella. De trengte 20 millioner til forskningsprosjektet, og det har de nå. Så gledelig! Det gir håp til mange ME-syke i landet vårt.

Nederste bildet er fra "sydvesten" restaurant i Helgeroa, og der har vi vært en 17 mai tidligere også. (hvorfor skriver jeg 17 uten punktum, jo fordi maskinen da lager stor bokstav etterpå, veldig upraktisk). Det er altså et danseband som spiller på "sydvesten" hver 17 mai. Jeg liker såvisst ikke danseband, men disse gutta er flinke, og kanskje er det ikke danseband for de spiller gamle "svisker". Klientellet er fra 40+ og oppover, noen få barn. Og jeg skjønner hvorfor de eldre søker seg dit på en slik dag, for det spilles altså "en tango for to", "en liten pike i lave sko", "det hender så mange på Hovedøen", "når kastanjene blomstrer i Bygdø allé", altså sanger som ble spilt mye da mine foreldre vokste opp. Så jeg føler meg litt for ung til denne musikken, men den er jo fylt av enorm glede, og jeg må innrømme at den fylte meg med "nostalgi" og gode minner fra barndommen.
























Håper du også hadde en flott 17 mai. Ha en fin dag, og takk til deg som titter på bloggen min!


onsdag 14. mai 2014

Rørende vakkert--svaner som har fått barn--jeg fikk bivåne

 Dette blogginnlegget trenger ingen tekst. Jeg ble dypt rørt da svanene hadde laget reir rett ved turveien, men dog var det en stripe av vann mellom dem og menneskene. Det var nok deres følelse av beskyttelse og trygghet. Det var tre babyer i reiret, og det var to egg til som var under ruging. Jeg satt på gresset helt fjetret. Jeg var lykkelig over at jeg kunne sitte i gresset, lykkelig over å se dette vårens mirakel.

Det er i grunn kun bildene av svaner som er viktige her, men legger ved noen til, for det er liv i "fugleleiren" nå.




 Noe så rørende. Se babyen som ser på meg!

 Grågåsa var ilter og kranglet med canadagjessene.

Canadagjess markerer revir


Toppand











Sara




Toppand, hunn


Sothøne vasker seg (over) og det grønne (under)


Så koselig at du stikker innom bloggen min. Håper du har gode vårdager!


søndag 11. mai 2014

Midt i all hesligheten finnes det en skjønnhet!


Jeg lar meg fascinere av forfall. Av flere grunner. Jeg fant et nedrivningstruet hus, og det er på tide at det blir revet. Det var deler av det som var låst fordi det ikke lenger var et gulv så man ville falle rett ned i kjelleren. Ikke koselig eller vakkert, men syns slike steder er spennende. Sigmund stilte som modell (over), og resten kan stå for seg selv.  Det er bilder tatt både ute og inne. Det er knuste vinduer, ødelagte vindusrammer, det er rust, det er glass, det er skittent, det er gamle ting. Selve huset står på skakke, det er tomt, det er intet, det ikke et sted du vil nærme deg, og det er ikke hva man ville kalle et hus med "sjel".  

Men midt i all hesligheten finnes det en skjønnhet....

Mange nokså like bilder, men ulike vinkler. 




























Da ønsker jeg deg som er innom bloggen min en strålende uke hvor vi kan nyte vårens eventyr!