Velkommen til bloggen min

onsdag 23. januar 2013

Litt rundtomkring en iskald januardag som ble avsluttet med en bildeserie av Sara og Sigmund



Dagene flyr, syns jeg. Det er allerede over en uke siden søndagen jeg var på tur med kameraet på ulike steder i Oslo. Jeg startet klokka 9 om morgenen på Aker brygge i morgenlys. Det var en blandet opplevelse. Jeg frøs tvers igjennom alt jeg hadde på meg. Kameraet klarte jeg knapt å holde i uten votter. Vakkert var det, men jeg fikk en skikkelig dose av vinteren i Norge på sitt tøffeste. Dette over er tatt et par timer senere fra Ormøya på Ormsund bro med utsikt over Oslofjorden/bunnefjorden. Jeg ble fornøyd med bildene jeg legger ut her, men det var veldig mange som måtte slettes. Dessuten hadde jeg fått litt mer energi ved å drikke et par kopper kaffe latte. Broa ble bygd i 1922, og det kommer bilder av den lenger ned på siden her.

Jeg må si meg fornøyd med årets begynnelse. Det har vært en av de beste starter på et år. Jeg har dessuten kommet meg igjennom høsten og fram til nå UTEN forkjølelse og omgangssyke, DET er helt vidunderlig for meg. De siste årene har jeg vært veldig satt ut av forkjølelse og lungebetennelse. En får ta med seg alt det gode, og særlig på det helsemessige planet er alt av det positive noe jeg tar godt vare på og er takknemlig for.

Lenger ned kommer det en hel serie av bilder av Sigmund og Sara!



Fototuren gikk til Aker brygge, Bygdøy, Frognerkilen og Ormøya.


Her er bildet tatt fra under broa.

Dette er tatt under en annen bro



Dette er tatt fra Ormøya mot Sjursøya, industri som holder samfunnet vårt gående, så kan man mene det er stygt, men det er nødvendig.




Dette er tatt i Frognerkilen og viser en uklarhet i bildet pga luftforholdene med frost og dis.


Fuglene holdt ut i kulda


Utsikt mot Kontiki-museet


Her er bildet tatt fra Aker brygge tidlig om morgenen. Bildeserien her har begynt i omvendt rekkefølge av når jeg tok bildene


Her er Nesoddbåten, man kan nesten ikke stå på havna i Oslo uten å få noen glimt av den båten, den har mange avganger pr. dag, og den starter å gå grytidlig.


Rådhuset


Min kjære Sigmund og skjønne Sara som i disse dager er blitt 10 måneder








Etter å ha tatt bilder av Sigmund og Sara, snudde jeg meg, og jeg syns trærne og himmelen og frosten utenfor døra mi, var så vakkert. Så siste bildet er tatt hjemme. 


Ønsker deg som er innom bloggen min en fortsatt god uke!

søndag 13. januar 2013

Å finne tilbake til seg selv! Velslitte klisjeer er ofte noen av de beste sannhetsordene om livet!



En klok person sa engang til meg: "Følelser tar tid, Kjersti". Det har jeg erfart om og om igjen. Jeg mistet moren min og bestevennen min for snart 4 år siden. Livet har aldri blitt det samme. Jeg har ikke vært i sorg så lenge, men det har ikke vært ETT bilde av meg der jeg har kjent meg igjen, sett at det er den personen jeg føler at jeg er. Først i går skjedde det. Jeg så en fred i ansiktet mitt, som bekrefter hvordan jeg har det for tiden. Jeg har funnet en fred slik livet ble og er. Så jeg feirer bloggen min med noen bilder av meg selv. For slik er jeg, og jeg aner jo ikke om andre kan se min tilfredshet. Som en fortsettelse av forrige blogginnlegg om "lykke", er det alltid sånn at "lykken" kommer i øyeblikk og sekvenser. Nå vet de fleste som leser bloggen min at jeg er ganske syk av ME. Jeg hviler omtrent 20 timer på sofaen i døgnet. Men kan det ses på bildet? Nei! Og det er jo godt man ser frisk ut også i tillegg til at man virker å være i harmoni. Det var for en tid tilbake jeg så en av mine nettvenninner med ME på tv der hun kjempet for å få en type behandling. Da skjønte jeg virkelig at folk kan lure på hvordan en alvorlig syk person kan se så frisk ut. Hun var jo så vakker og så så bra og frisk ut. På dette bildet over her var jeg så utmattet at det var bare å komme seg hjem og hvile i mange timer. Men det vises like lite på meg som på mange andre alvorlig syke mennesker.  Min fastlege sier at det er de færreste alvorlig syke man kan se det på at de er syke. Men poenget med disse bildene er at jeg har funnet tilbake til meg selv. Og en annen erfaring er jo at der livet har stengt noen dører, så åpnes noen andre. Det er jo ikke sånn at om man finner fred i seg selv, finner stabilitet og harmoni, at man vil slutte å endre seg, utvikle seg, lære mer om livet. Jeg lærer noe hele tiden.

Så jeg var oppe halv ni og dro til Oslo for å ta bilder, og så ble det noen av meg også. Fortsettelse nedover:  Det jo noe veldig deilig i å kunne finne tilbake, ikke bare til seg selv, men også til den siden i meg, friluftsmennesket som egentlig har ligget brakk altfor lenge, men som våknet da jeg begynte å fotografere på et litt annet nivå enn tidligere.


Bildene av meg er tatt av Alise Gunnerud




Tatt fra Malmøya










søndag 6. januar 2013

Lykke er blant annet å rekke en vakker solnedgang!



Det var jo denne værmeldingen som mente det skulle bli regn og overskyet i helgen. Men jeg tar jo ikke  værvarsler for gitt. Så jeg fikk min kjære Sigmund til å kjøre i lav høyde langs E6 for å rekke solnedgangen ved havet. Det er pur og ren lykke å stå, sitte, rusle med sola i lav høyde sammen med havet, litt is, og i tillegg speilinger samt frostrøyk. Bildene kan derfor se litt "urolige" ut, men det skyldes naturen selv. Her kommer samme tema i litt variasjoner.

Jeg spør meg selv ofte: Kan man være et lykkelig menneske selv om man er kronisk syk? Det tror jeg at jeg må blogge mer om. Men svaret mitt er ja. Nå skal man jo gjerne definere ordet "lykke", men det får bli en annen gang. Alle mennesker har en viss oppfatning av ordet "lykke", og den følelsen tror jeg vi kjenner igjen hos hverandre. Selv tror jeg på lykken som en øyeblikkstilstand, lengre eller kortere øyeblikk. Nå er ikke jeg av dem som mener at man må oppleve tung motgang for å føle lykke. Noen kommer jo med den, unnskyld, klisjeen, at uten ulykken ville man heller ikke følt lykke. Det er jeg uenig i. Tror fint vi mennesker kunne opplevd gode ting og lykke hele tiden uten å måtte gå i tunge motbakker med sorg og tristesse. Nå er jo ikke det en reell problemstilling eller noe man behøver å mene noe om siden det å være menneske innebærer både medgang, motgang, lykke, ulykke. Nå er jo motgang og medgang nokså skeivt fordelt her i verden, men livet er ikke rettferdig. Det hjelper veldig godt på å kunne leve det gode livet innenfor de begrensningene man møter enten det være seg dårlig helse, dårlige økonomi eller andre ting.  Jeg kan iallfall si at når jeg tar bilder og føler jeg har et nydelig motiv med vakkert lys foran meg: Jeg føler EKTE LYKKE!!  Det ble både solnedgang og "blåtime" på meg. Dessuten kom det andre med fotoapparater til, og det var veldig hyggelig med en liten fotoprat også.  Jeg har stor tro på at man kan føle glede hvis man helt grunnleggende elsker livet! Jeg elsker livet i all dets manfoldighet. Å fotografere har fått meg til i enda større grad legge merke til alt det vakre rundt meg, og det med å se det store i det som tilsynelatende er lite!!




















Ha en super søndag!