Velkommen til bloggen min

tirsdag 31. januar 2012

Kirkebygda i Enebakk ruler internasjonalt!


Bildet over her har kommet som profilbilde på en meget stor internasjonal fotogruppe på facebook. Det var en venninne som tipset meg om at dette hadde fått litt "Heder og ære". Veldig koselig det. Det har skjedde meg TO ganger, og begge bildene er tatt av Kirkebygda i Enebakk fra denne vinkelen. Så dette er et sted svært mange finner vakkert, og jeg er så enig. Nå er jeg i grunnen med på litt for mange fotogrupper på nett siden jeg holdt på å miste at dette bildet ble vist spesielt fram. Det under her ble tatt i høst, og kom også som profilbilde, og det fikk stå lenger enn det første her. Jeg sier bare: Kirkebygda i Enebakk ruler internasjonalt!
Og TAKK til min venninne som fulgte med og sa fra til meg.

Dette kom altså også på forsiden.

Dette har ikke fått noen spesiell oppmerksomhet, og jeg tror de ovenfor er blitt så populære blant annet fordi de er i blåtoner. Blåtoner en en farge som svært mange liker.


Ha en fortsatt strålende uke!!




mandag 30. januar 2012

En koselig lørdagskveld med gode venner


Vi var på besøk. Det var noen veldig koselige timer. Vi fikk flott oppdekning, med nydelig suppe og så en kjempedeilig middag med kjøtt, poteter, linser og deilige krydderier. Dette med krydderet er det noen som bare kan.  Jeg har kjent dem i over 30 år. Det er lang tid det.



Denne quilten har jeg sydd, en løper, og så koselig at Elisabeth hadde den framme







Ønsker folk som er innom en riktig god uke!




fredag 27. januar 2012

Vinterbilder-vinterstemning-filosofi over livet

Her er det vakkert

Det blir bare noen bilder med ønske om GOD HELG til deg som er innom bloggen min. Disse bildene var målet for siste søndagstur, men så dukket jo de nydelige sangsvanene opp som jeg har blogget om i de to foregående innleggene. Nå kan vinterbildene postes, og vinteren er vakker. Likevel er jeg glad for at vi snart går inn i den siste vintermåneden selv om mars ikke akkurat kan betraktes som særlig vårlig, så kan det jo dukke opp spire til liv her og der. Og om snøen fortsatt ligger og det er kaldt, så blir det lysere. LYSET kommer nå, mer og mer!!

Disse to bildene er av samme motiv, tatt med et par timers mellomrom. Så man kan se hvor mye lyset har å si for fargeleggingen av motivet.

Så det må sies om Norge, det omskiftelige i lyset, de ulike årstidene, skaper fotomuligheter. I mitt tilfelle har vinteren tidligere vært en pine fordi jeg har vært en frysapinn. Nå tror jeg alderen har gitt meg varme i kroppen, har ikke kjent maken noengang. Kan være ute og kjenner ikke kulda nesten.

Elva som heter Igna








Flere bilder av samme elva betyr at jeg er glad i motiver med vann.

Her har jeg et sitat fra tiden da jeg leste filosofi, og det er Heraklit som sier: "Et menneske stiger aldri to ganger ned i samme elv når man definerer elva som elvevannet." Øhh, dyp? Det tror jeg betyr at livet er en prosess, og Heraklit sammenligner livet og mennesket med en rennende elv. Mennesket og livet selv er akkurat like mye i bevegelse og i en prosess som en elv som renner. Kult sagt. Greske filosofer som levde for over 2000 år siden er fortsatt høyaktuelle. Vi snakker jo mye om livet som prosess, om utvikling og bevegelse. Det er jo fantastisk at ting ikke er statiske. I stillstand. Passer iallfall godt til mitt livssyn der jeg har stor tro på utviklingsmuligheter på ulike plan. Dessuten er dagens filosofi i en poststrukturalistisk tid bygd på greske filosofer. Kan leses om her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Filosofiens_historie

Dette er kirken i Kirkebygda i Enebakk

De fleste mennesker liker naturen, og vi er jo en del av den. Naturen får oss til å tenke nettopp over mange av livets spørsmål. Det blir både refleksjon og rekreasjon. Skjønnheten og stillheten.

Så plutselig blir naturens stillhet avbrutt av dyrelyder, som i dette tilfellet da jeg støtte på en hel gjeng med ender. Skal si de var livlige.

Her er min kjære og sjåfør som frakter meg vel og vakkert til ulike fotosteder. Verdens mest fantastiske mann!

Jeg syns sol som bryter gjennom snødekte trær med en vei der vi ikke vet hva som møter oss etter svingen også setter i gang litt tanker om livet. Noen vil kanskje se på det som klisjéfylt, jeg syns det er vakkert.

GOD HELG!


onsdag 25. januar 2012

Svaner på isflak og i vann/I still have a dream




Først må jeg si tusen takk til dere som besøker bloggen min generelt, og spesielt til dere som legger igjen kommentarer! Temaet svaner er uuttømmelig. Jeg sier som ett av mine forbilder, Martin Luther King: I have a dream! Jeg har mange drømmer, og det er jo så fint med oss mennesker: Vi kan drømme. Nå var Martin Luther Kings tanker av et svært alvorlig slag, og handlet selvsagt ikke om svaner, men vi kan ha våre drømmer på ulike plan og i forskjellige sammenhenger. Så til hva jeg drømmer om når det gjelder svaner: Jeg vil så gjerne ta bilde, et flott bilde av en svane som FLYR i lufta på ordentlig, litt høyt oppe! Og at bildet skal være skarpt. Jeg fikk en 500 mm tele i julegave av min kjære, og jeg skal si den veier sine 2 kilo, og hittil har den stått i futteralet sitt. Nå tror jeg snart den må fram i dagslyset og testes.


Mens jeg drømmer om svært mye, får jeg altså levd ut drømmen om å ta bilder av svaner, riktignok med en dårlig tele, men bilder blir det. Og så i det vakre lyset som var på søndag. Det var to menn med langtele i tillegg til meg der. Og gjett? Jo, jeg var den ivrigste, som knipset i vei, og jeg hvinte av fryd når svanen kom mot meg i vakkert lys, gående på vannet. Den ene mannen satt gjemt bak noen busker, og han virket svært erfaren og jeg fikk googlet ham, og fant masse bilder han har tatt, og han kunne ta flotte svanebilder. Det var den andre mannen som kunne tipse meg om hva mannen i buskene het. Og den andre mannen sto ved siden av meg, og jeg vet ikke hva han tenkte da jeg hylte av fryd altså. Men idet jeg hadde kommet med høye, begeistrede lyder, samtidig som jeg hadde en knøttliten tele i forhold til hans, så kom behovet for å sette meg litt i respekt. Barnslig? Jada. Mann nr. 2 var svært beskjeden når det gjaldt å ta bilder, og jeg spurte ham litt, og han sa han var skeptisk til lyset, om det kom feil vei. "Feil vei?", "Nei, lyset er perfekt," svarte jeg, full av entusiasme. Han kunne jo ikke vite at jeg ikke hadde vært ute av døra siden nyttår pga sykdom. Så gleden ble enda større ved at jeg hadde kommet meg ut. Og så var det at jeg spurte (bare for å imponere):  "Er den tela di lyssterk?", og han ristet på hodet og sa at den bare gikk til blender 5.6 (akkurat som min), men jeg må innrømme at det er først i det siste jeg har lært meg dette med lyssterke objektiver. De ikke bare kan ta gode bilder i dårligere lys, de har også en bedre optikk, så bildene BLIR bedre. Så til dere som leser dette og har sett knivskarpe bilder av dyr på kloss hold, regn med at mange har utstyr for 100 000 kroner. Men man trenger absolutt IKKE så dyrt utstyr.


Det var ei som så fint sa: "Du fotograferer med hjertet." Finere kompliment kan jeg ikke få! Det er hva foto handler om: Å se ting, fotografere med hjertet, ut fra følelser. Og med litt fornuft i tillegg kan det bli riktig bra. Med godt utstyr kan det selvsagt rent teknisk bli enda bedre. Men det fine med fotografering er at det er noe alle kan drive med om man har lyst. Og alle kan fange noe fint med linsa!


Tilbake til drømmene. Jeg drømmer selvsagt om å ta svanebilder som teknisk sett blir enda bedre tillegg til den svanen som skal avbildes høyt oppe i lufta. Det pussige er at mitt beste svanebilde tok jeg i Drøbak i fjor påske. Det var mitt livs første svanebilde, og mitt så å si første bilde med en speilrefleks, og det er mitt beste bilde av svane, syns jeg,  og ser sånn ut:


Nå har jeg fått flere kommentarer i det siste, og jeg ser at vi er mange som vil bruke følgende ord om svaner: majestetiske, elegante, guddommelige, elegante, balansert ubalanse, vakre, grasiøse med mer. Jeg slutter meg til alt!



Opps, på vei uti igjen

Den er like vakker og elegant når den jumper fra isflaket og ned i vannet.



Her er det tre svaner, men det var egentlig fire, og den siste lå helt for seg selv, her:

I venstre hjørne er den 4. og siste svanen. Jeg vet ikke hvorfor den ville være for seg selv. Kanskje den bare ligger og koser seg i sola.

Til deg som leser bloggen min, tusen takk, og: GÅ FOR DRØMMEN(e) dine! Åh, dersom du ikke har noen: FINN DRØMMENE dine!! Det er både små og store drømmer!! Heldigvis!


tirsdag 24. januar 2012

Svaner, take off, sprut og ren skjønnhet i solnedgang


Her er fortsettelsen med flere bilder av svaner som jeg tok søndag. Da jeg skulle ut og fotografere på søndag, var det bare sånn i farta at jeg tok med meg min 200 mm tele. Flaks. Og jeg kom ikke så nær svanene som ved Østensjøvannet. Tela mi er ikke særlig bra. Ikke at jeg skylder på den for at ikke alle bildene er like skarpe, men sånn er det. Jeg syns noen ganger uttrykket i bildet er viktigere enn at det er knivskarpt. At motiver som er i bevegelse ikke blir skarpe, er sånn det bare blir.



Jeg må nok si at jeg er godt over gjennomsnittlig glad i dyr hvis det kan sies å være et slags gjennomsnitt. Jeg har vel en kjærlighet til alt levende. Svanene appellerer til meg på flere måter, og med ett ord kan jeg si: FASCINASJON!!












"se så stor jeg er". Hvordan kan en sylslank elegant svane blåse seg opp så mye som den i midten her? Måtte ta med dette da jeg syns denne er SÅ søt!




Og litt bare av svaner i solnedgang:




Fortsettelse følger en av de nærmeste dagene. Jeg skulle bare ta naturbilder: Av trær, elv, snø og sånn, men så ble det svanene. Syns jeg var veldig heldig denne vinterdagen.

søndag 22. januar 2012

LYKKE LYKKE! Svanelykke i dag!


Jeg må bare skrive om en eller noen timer med fullkommen lykke. Å komme over tre svaner som svømmer midt i en elv med isflak, mye snø, men med åpent vann innimellom er for meg rein magi! Jo, og i tillegg var det meldt møkkavær, og så skinte sola. Dessuten er jeg bedre i knær som jeg gjort meg sofabunden siden nyttår. Ja, jeg satt på stolsekk og fotograferte. Jeg skulle ta vinterlandskapet helt ytterst i Enebakk, så kom det bare TRE vakre sangsvaner svømmende, og som jeg har fått tatt en serie bilder av. Jeg fikk tatt sol, vakkert lys, elv, vinter, snø.

Jeg blir rørt når jeg ser naturen sånn altså. Det må være alderen, jeg var da ikke sånn i yngre år.

Jeg kommer til å legge ut flere bilder og av svaner og av vinter de kommende dagene. Nå kan jeg storkose meg med redigeringen, med å se ordentlig på dem.

Ville bare blogge en stund av lykke, de øyeblikkene som jeg tar vare på i livet, de aller viktigste, de som gjør det så mye lettere å takle motbakkene. Ingen skal si at jeg ikke har levd et godt liv til tross for en alvorlig sykdom!! Jeg finner meningen. I dag fant jeg den i en liten elv i vakkert vintervær med strålende sol og lange skygger!



Nytt fotostativ-tur til Torshov


I går ble det tur til fotobutikken på Torshov for å kjøpe fotostativ for julegavepenger. Riktignok har jeg et stativ fra før av, men så billig og vaklevorent at det knapt egner seg til å bruke som stabilt kameraunderlag. Jeg knipset noen få bilder inni bilen og noen utenfor. Det var jo skikkelig grått vintervær. Jeg fikk meg et flott stativ-karbonstativ med kulehode. Og til med sånn at man kan dra ut midtstangen og få et monostativ(ettbens). Jeg er så fornøyd, nå er det bare å vente på bedre dager både helse-og værmessig.