Nå har navnene på de omkomne begyne å rulle over TV-skjermene. Det blir enda mer ubegripelig. Tenk at en person har skutt ned barn og ungdom uten skrupler. Hjerterått. Det er så gjennomgripende vondt å se navnene med bilde av de som har blitt skutt. Så vidt jeg vet kjenner jeg ingen av de berørte, og jeg tenker at jeg reagerer sterkt som alle andre her i landet, tenk da på hvordan det må være for de etterlatte!
Det minner meg på at vi må ta enda bedre vare på barna våre, på ungdommene våre og alle menneskene. Vi må ta vare på hverandre. Jeg har vært ute i sommer-Norge i solskinnet, og jeg syns å se en ny og annerledes kjærlighet ute i gatene. Kanskje det er jeg som ser tingene enda klarere, men mon tro om ikke foreldrene er mer opptatt av barna sine nå. Vi vet alle nå hvor skjørt livet kan være. Plutselig er det pårørende landet over som har mistet sine, og de fleste av de omkomne er mellom 14 og 30 år.
Jeg tok litt bilder for å minne oss på at barna og ungdommen er framtiden vår, mange har sagt det før meg, men det er en sann klisjé!
Kjærligheten er det viktigste vi har. Kjærligheten til livet.
Jeg må innrømme at jeg i dag ble dypt rørt over å se alle de nydelige barna som koste seg i sommervarmen. Og jeg håper at foreldre og voksne har forskånet dem litt fra å få vite alt. Jeg tror nok det er bra også for barna å vite hva som skjer, men detaljene bør man holde unna de små.
I disse dager ser jeg kjærligheten og sorgen gå hånd i hånd!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar