Bare et lite virus
“Trips&Tics” har skrevet et vakkert blogginnlegg der det er mye å kjenne seg igjen i både med tanke på vennskap og på at vi må hylle den kroppen vi har(klikk på linken under), LES DEN!:
http://tripsandtics.wordpress.com/2011/02/15/om-langtidssykdom-og-vennskap-en-hyllest-til-kroppen/#comment-1633
Heldigvis går ikke skillene her i verden mellom de friske og de syke. Vi er alle mennesker, og vi kan finne vennskap, kjærlighet og fellesskap på tross av mange forskjeller. Vennskap kan gå i stykker når man er syk, men jeg er sikker på at vennskap faller i grus også for de med frisk helse. Nye vennskap oppstår uansett livssituasjon!
Bloggforfatteren, hun er en venn, hun sendte meg noen gode ord i dag som LØFTET meg opp. Helt uventet. Tenk at hun har sett på meg som et “forbilde”, kan jeg virkelig ha vært det for noen mens jeg har vært syk så lenge? Tenker jeg. Hun skrev følgende til meg:
“Kjersti – du var vel den første jeg jeg visste om som hadde ME, og det var så rart og trist å tenke på hvor syk du var og hvor lite du tålte – og så gikk det noen år, så var jeg jammen der selv. Men jeg har alltid beundret humøret ditt og humoren din, vi har jo tross alt ledd sammen ganske mye både på nett og IRL?
Det blir kanskje feil å snakke om “forbilder” når det gjelder sykdom, men jeg har alltid tenkt på deg som utrolig levende og sprelsk til tross for alt, ergo et forbilde på hvordan å takle kronisk sykdom? (Selvsagt er det mye man aldri viser andre)Så – la oss forsøke å fortsette å være levende, ikke bare eksistere”
Det var en nydelig påminnelse. Klart vi skal fortsette å være levende, jeg har bare falt litt ned i en hengemyr denne vinteren, men snart er jeg oppe og sprudler igjen. Jammen er det en liten stund siden jeg har ledd skikkelig sammen med noen!
Tusen takk kjære M!
og så har hun skrevet dette innlegget også som er supert om skolemedisin/alternativ medisin, og det å være kronisk/langvarig syk :
http://tripsandtics.wordpress.com/2010/12/20/alternativ-vs-skolemedisin/
Åååh. *frustrert* Her hadde jeg skrevet en lang kommentar, og vips så forsvant den. Hva var det jeg skrev da? *gruble*
SvarSlettJo, det med hengemyr (jeg skrev først feil "sengemyr", hvilket er mye mer passende egentlig) er vi veldig mange som opplever nå. Alle kronikerne, 100% av alle jeg kjenner eller vet om er mye, mye dårligere nå. Så om det er er noen ussel trøst, så er du ikke alene. :(
Men jeg har veldig lyst til å se deg igjen IRL snart, så hvis det passer, så kommer jeg gjerne bort en dag kroppene samarbeider. Jeg har veldig lyst til å ta med meg Lothiane hvis dere også vil. Du kommer til å like henne, jeg lover! (http://lothiane.wordpress.com) Dessuten kjekt for meg å ha med ekstrasjåfør. :)
ja, kommentarer forsvinner av og til. Ja, er vi mange i sengemyra? Det er en ussel trøst, man ønsker jo ikke at ens medmennesker skal ligge rett ut. Vil gjerne ha besøk iRL:) Jeg må bare kommme opp av grøfta jeg har landet litt i, det er temporært, men det har kommet på ting som har lagt seg oppå hverandre i tillegg til et særs tungt år med tap av mamma og noen andre tap.
SvarSlettSå da venter vi på at kroppene orker, og Lothiana er selvsagt velkommen, hvem er hun? Jeg skal sjekke bloggen hennes:)
god klem og god bedring til deg også:)