Velkommen til bloggen min

mandag 28. februar 2011

Hjemkomstmiddag for Stian


iselin, Stian og fiona
Iselin, Stian og Fiona


Min kjære nevø er kommet hjem fra studier i Ungarn. I den anledning arrangerte min bror en velkomstmiddag for ham, hans forlovede Iselin og deres noen måneder gamle norwitch-terrier, Fiona.
Det ble kjempekoselig og det var utrolig godt å se igjen min kjære nevø.  Min bror, Eirik, hadde samlet de nærmeste til en deilig kalkunmiddag.

stian og fiona
Kjære Stian og Fiona

vedbordethoseirik
Rundt bordet

eirik
Eirik

helene
Helene, min bonusniese

bordet
Helene hadde dekket bordet

unni
Unni, samboeren til min bror. Hun hadde laget en nydelig kalkunmiddag

helene og iselin
Helene og Iselin

norwitchfiona
Et sjarmtroll av en norwitchterrier, Fiona, som akkurat har vært ute i snøen

pappa og sig
Pappa og Sigmund

arne
Arne, faren til Unni

bargello
Koselig at broren min vil ha min sydde bargello på veggen.  Jeg er fornøyd med fargene

kjersti i kåpea
Endelig kom jeg meg ut av mitt lune hi etter flere måneder med mye helseproblemer

lørdag 26. februar 2011

I have a dream

Dette må være en av verdenshistoriens vakreste taler da Martin Luther King holdt talen “I have a dream” på stedet for minnesmerket til Abraham  Lincon  i 1963.

I have a dream

 

Her er litt av utdraget på norsk:

“Jeg har en drøm om at en dag vil til og med staten Mississippi, en stat med en flod med hatet av urettferdighet, med en flod av undertrykkelse, bli transformert til en oase av frihet og rettferdighet.

Jeg har en drøm om at en dag vil mine fire små barn få leve i en nasjon hvor de ikke blir dømt etter deres hudfarge, men av deres personlighet og karakter. Jeg har en drøm i dag!

Jeg har en drøm om at en dag, nede i Alabama, med dens fordervede rasister, og dens guvernør som taler ord om partiskhet og annulering; en dag rett nede i Alabama vil små svarte gutter og svarte jenter kunne holde hender sammen med små hvite gutter og jenter som søstre og brødre. Jeg har en drøm i dag!”

Jeg ble minnet på denne talen da jeg nettopp så en dansk film som heter “Drømmen”.  Det var vel en “midt på treet”-film, men sterk likevel.  Regissøren Niels Arden Oplevs film handler om “den danske drøm”  som vel mer er et mareritt der Martin Luther Kings tanker går som en rød tråd gjennom det hele. Filmen handler om noe helt annen enn rasisme. Den handler om et opprør mot en tyrannisk skoleinspektør anno 1969, og temaet kjenner jeg igjen fra blant annet boka “Jonas” av Bjørneboe.

“I have a dream” minner meg generelt på hvor viktig det er for oss mennesker å ha drømmer og visjoner. Det er viktig å leve her og nå, men i dypet av denne mening er det viktig at drømmene er med oss. For noen er drømmer viktigere enn for andre. Mennesker som lever under vanskelige forhold trenger drømmene mer enn dem som er fornøyd med tilværelsen og som ikke ønsker seg et annerledes og bedre liv.

Dessverre er budskapet like aktuelt i dag som for over 40 år siden.

Jeg er for at man skal bære drømmene inni seg som en verdifull skatt og forsøke å gå for  dem.

Selv har jeg flere drømmer…..

 

Her er noen bilder fra filmen som til tross for sterke, vonde scener også har noen herlige glimt av boblende livsglede:

Droemmen_A_11.ashx

 

 

jdr-drommen03

 

we_shall_overcome_4_m

 

we_shall_overcome_3_m

 

drømmen

 

drømmen2

tirsdag 22. februar 2011

Et moderne mørkeland?


083

Ja, jeg tenker på kjøpesenterne. Jeg var på en hardt tiltrengt shoppingrunde i går. Så spør jeg meg: Er det veldig usunt å like seg på et kjøpesenter? Noen mener det. Å rusle mellom behagelig tempererte butikker i fleng, kafeer, frisører, helsetilbud med à la carte blant tilsynelatende veltilpassede mennesker er det enkelte som stiller seg svært kritiske til.

087
De fleste bildene er tatt med hipstamatic, og med linse: John S, film: Ina’s 1969 og uten blitz

Stedet  er innhyllet i glass og mur og det skal kjøpes og kjøpes og kjøpes.  Kanskje er dagens kjøpesenter et bilde på den store tomheten der man tror man kan kjøpe seg lykke?

093

Vi kan tenke oss stillheten om natta på et kjøpesenter,  i et mørke der den eneste lyden er den evige susen av klimaanlegget. Eller kanskje lyden av noen som har blitt gjenglemt? Et lite dyr som har forvillet seg inn, kanskje.

095
På den annen side kan kjøpesenter være bra kanskje for mange. Pensjonister møtes der på formiddagene, det samme gjør unge mødre, så kanskje kan et kjøpesenter fremme sosiale nettverk og være et fint møtested? Det er også fordel for de med gangproblemer og sykdommer å kunne bevege seg uten glatte gater og kulde. Jeg ser mange fordeler ved det å få alt på ett sted!

106
Elin jobber der og er alltid så hyggelig.
111
Tatt med det vanlige kameraet på Iphone av utrolig koselige ekspeditriser, Anette og Elin

Sannelig tror jeg det er en balansegang her. Det er aldri svart/hvitt. Jeg må innrømme at jeg med årene syns det kan være riktig hyggelig med en handletur samtidig som man er seg bevisst tomheten ved å tro man kan kjøpe seg lykke i dette postmoderne samfunnet.
Jeg koste meg i dag, og jeg fikk kjøpt meg disse støvlettene blant annet:
støvletter
Kule syns jeg
001 (2)
og så bar det hjemover:
064
Hipstamatic. Linse: Lucifer VI, film: Kodot Grizzled, blitzen av

mandag 21. februar 2011

Jeg hadde tenkt…….

 

ytær4

Vintermorgen februar 2011

 

Fikk bare lyst til å dele tekst av Rudolf Nilsen med fremførelse fra da jeg var helt ung.  Noen kjærlighetsviser husker man bedre og har betydd mer enn andre.

 

JEG HADDE TENKT -

Jeg hadde sett deg lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har deg altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare meg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt … Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.

 

Jon Arne Corell og Kari Svendsen synger “jeg hadde tenkt”

søndag 20. februar 2011

Morning has broken

Plutselig bare sprakk sola opp med aldeles vakker blå himmel denne søndags morgenen 4 timer etter mitt første blogginnlegg der bildene er tatt i en gryende morgen der været kunne blitt både grått og trist! 


Jeg tenkte bare "morning has broken" og kom på låta til Cat Stevens som handler om våren i første rekke kanskje, men teksten er så nydelig at den kan deles  på denne tida av året, og minne oss på at det ikke er lenge til VÅR!   Lydfila er også med.














Og så var det den vakre testen av Eleanor Farjeon

Morning has broken, like the first morning
Blackbird has spoken, like the first bird
Praise for the singing, praise for the morning
Praise for the springing fresh from the word

Sweet the rain's new fall, sunlit from heaven
Like the first dewfall, on the first grass
Praise for the sweetness of the wet garden
Sprung in completeness where his feet pass

Mine is the sunlight, mine is the morning
Born of the one light, Eden saw play
Praise with elation, praise every morning
God's recreation of the new day

vintage bilder og nyheter


bildej
Vintage-eksempel med Iphone applikasjon som heter hipstamatic

Jeg måtte også prøve. Denne nymotens applikasjonen til Iphone som kanskje egentlig er keiserens nye klær? Den kalles hipstamatic, og her er noen bilde-tester, og jeg må innrømme at jeg syns det er litt kult selv om det ikke krever stort mer av meg enn å sikte og knipse.  Her er det noen eksempler:

mann
Mannen min i soveromsdøra

Jeg var fast bestemt på å komme meg en tur på kjøpesenter i dag, men kreftene var i null. Når man ikke orker, kan man glede seg til den dagen man orker, og så kan jeg følge med på grunnstøting på Hvaler og andre nyhetssaker. Hvordan er det mulig å havarere på en strekning båtene har kjørt i åresvis? Det ser nesten ut som kapteinen har siktet på grunna, utrolig at han navigerte feil.  Litt surrealistisk. Hadde kapteinen bind for øynene eller?  Jeg håper bare ikke det kommer for mye olje, og jeg føler så sterkt med fuglene som blir oljetunge og  plaget til døde.  Det er ikke lenge siden det skjedde det samme der vi har hytte, ved Stavern. Da ble det mye oljesøl, og fuglelivet ble hardt rammet.  Jeg er ikke sikker på om området er fullstendig restituert ennå.

utenfor her
Mye snø, altfor mye

Jeg følger med på nyhetene: Asylpolitikk, pass som blir stjålet i postgangen, utbygging av master på Hardangervidda, helsepolitikk i alle varianter, studenter som drikker for mye (43% av studentene i Norge drikker for mye),  VM på ski (Northug da, jeg liker’n jeg og enda bedre er Bjørgen), opprøret i Egypt, Jemen, Tunisia.  Hvordan må det ikke være å leve i land med diktatur?
Jeg kjenner at jeg er mest engasjert i menneskerettigheter og ytringsfriheten som en del av den. Er nordmenn klar over hvor godt vi har det i landet vårt? Jeg følger bloggen til Maria Amelie og håper hun snart får utenrikspass og kan komme seg ut av Russland. Skjønner fortsatt ikke at de bare deporterte henne, og heller ikke utsendelsen av mange  andre. Det er bare så inhumant. Jeg trodde ikke at Stoltenberg kunne være så kald. Jeg er glad at kirken beskytter folk, og at  de etiopiske kirkeasylantene fikk beskyttelse i Domkirken i Oslo. Dette var etiopere som har vært i Norge i mange år, jobbet og betalt skatt og bidratt til fellesskapet, og så skal de bare settes på et fly og fraktes til en ukjent skjebne.
Arnulf Øverlands ord går aldri av moten: “du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”.
Jeg har innsett at jeg ikke er noe partipolitisk menneske, men om jeg hadde hatt muligheten, ville jeg engasjert meg i flyktningepolitikk og helsepolitikk.

ute her
Litt idyllisk hjemme hos meg


Jeg har funnet ut at man må telle gledene sine ofte, hverdagsgledene. Livet består av flest slike dager. I dag bakte Sigmund brød  og han lagde den deilige brokkoli/blomkålsuppa: her


vissen rose
En fallen rose som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste fordi den kom tre stykker i antall på lange stilker på valentinsdagen fra min kjære


quilt
Her er noen hjerter jeg har sydd i en liten quilt

Til dere som skulle komme innom bloggen min: Ha en god søndag og:
COUNT YOUR BLESSINGS

fredag 18. februar 2011

Dagens lyspunkt og vidunderlig blogginnlegg


norovirus-718760
Bare et lite virus

Mens jeg graver meg litt ned med mavevirus og annet, leste jeg et blogginnlegg som jeg linker til nedenfor her og som kan anbefales til alle enten man er syk eller frisk.
“Trips&Tics”  har skrevet et vakkert blogginnlegg der det er mye å kjenne seg igjen i både med tanke på vennskap og på at vi må hylle den kroppen vi har(klikk på linken under), LES DEN!:
http://tripsandtics.wordpress.com/2011/02/15/om-langtidssykdom-og-vennskap-en-hyllest-til-kroppen/#comment-1633

Heldigvis går ikke skillene her i verden mellom de friske og de syke. Vi er alle mennesker, og vi kan finne vennskap, kjærlighet og fellesskap på tross av mange forskjeller.  Vennskap kan gå i stykker når man er syk, men jeg er sikker på at vennskap faller i grus også for de med frisk helse. Nye vennskap oppstår uansett livssituasjon! 
Bloggforfatteren, hun er en venn, hun sendte meg noen gode ord i dag som LØFTET meg opp. Helt uventet. Tenk at hun har sett på meg som et “forbilde”, kan jeg virkelig ha vært det for noen mens jeg har vært syk så lenge? Tenker jeg. Hun skrev følgende til meg: 

“Kjersti – du var vel den første jeg jeg visste om som hadde ME, og det var så rart og trist å tenke på hvor syk du var og hvor lite du tålte – og så gikk det noen år, så var jeg jammen der selv. Men jeg har alltid beundret humøret ditt og humoren din, vi har jo tross alt ledd sammen ganske mye både på nett og IRL? :) Det blir kanskje feil å snakke om “forbilder” når det gjelder sykdom, men jeg har alltid tenkt på deg som utrolig levende og sprelsk til tross for alt, ergo et forbilde på hvordan å takle kronisk sykdom? (Selvsagt er det mye man aldri viser andre)
Så – la oss forsøke å fortsette å være levende, ikke bare eksistere”
Det var en nydelig påminnelse. Klart vi skal fortsette å være levende, jeg har bare falt litt ned i en hengemyr denne vinteren, men snart er jeg oppe og sprudler igjen.  Jammen er det en liten stund siden jeg har ledd skikkelig sammen med noen!


Tusen takk kjære M!

og så har hun skrevet dette innlegget også som er supert om skolemedisin/alternativ medisin, og det å være kronisk/langvarig syk :

http://tripsandtics.wordpress.com/2010/12/20/alternativ-vs-skolemedisin/

torsdag 17. februar 2011

Når helsa svikter

fidelio
Foto: Ove Holst (bildene av Fidelio skulle ligget under innlegget om han: http://kjerstiholst.blogspot.com/2011/02/fidelio-min-frste-hund-den-mest.html

Som barn husket jeg de gamle snakket om helsa. Et utømmelig og kjedelig tema om hvor ille det var da helsa begynte å svikte. Jeg syns det var forstyrrende på livet å snakke om sykdom. Jeg visste ikke hva det var. Så møtte jeg selv sykdom i fullt alvor i begynnelsen av 30-årene, og skjønte mer og fikk en helt annen forståelse.  Jeg forsto allerede en del da jeg som 19-åring jobbet ett år på sykehus med mange kreftsyke og på sykehjem og som oppsøkende sosionom på eldresenter og på sosialkontor. Men det blir noe annet å kjenne det på kroppen. Bokstavelig talt.
I løpet av denne høsten og vinteren har jeg hatt lungebetennelse, bronkitt og en kraftig forkjølelse. I natt fikk jeg feber, målte 38.5 og så ekstremt slapp og kvalm og svimmel og sover store deler av døgnet.  Fikk time hos fastlegen min med én gang, hadde en CRP på 46.  Nå venter jeg bare på at det går over. For så skal jeg følge et behandlingsopplegg for ME-syke fra Lillestrøm Helseklinikk. 

Jeg vet at helse er urettferdig fordelt. Jeg sender mine tanker til alle dem som lever med ulike og alvorlige sykdommer.

Selv syns jeg at jeg har fått min dose.

fidelio2
Foto: Ove Holst

onsdag 16. februar 2011

Da Tamara ble sittende bom fast under hytta, del 2


188751921v5_480x480_Front

 At jeg bedriver skriblerier som hundeeier skyldes en iskald innevinter der jeg prøver å komme meg etter en lungebetennelse og litt annet.  Så da blir det litt til:  Det er nesten utrolig at vi har hatt tre hunder av samme rase når de har vært så forskjellige. De har felles  at de er morsomme, sjarmerende, viltre og med et godt gemytt. Som nevnt i forrige innlegg var Tamara den viltreste, og hun havnet i de utroligste situasjoner.

dachshunkd
En av dem skjedde på hytta vår i Stavern. Vi var ute. Man skal ikke skylde på noen, men det er en kjent sak at menn ofte, jeg sier ikke alltid, er mer skjødesløse enn vi kvinner når det gjelder å passe på barn og dyr. Da Sigmund ville binde fast Tamara på verandaen på hytta, sa jeg nei, fordi jeg så faren for at hun ville forsvinne under hytta og bli sittende fast. Hun ble satt i bånd, og på et mikrosekund var hun under hytta, og det ble helt, helt stille. Dachsen er lynrask! Jeg ble kald og varm om hverandre, la meg flat på bakken og så etter henne. Intet å se, bare et sort hull. Jeg visste at under hytta var det bjelker og stein og mye forskjellig, og det var veldig lavt mellom hyttegulv og  bakken. En dachs er genial på å komme seg gjennom små hull og sprekker, den har en egen evne til å gjøre seg liten, tror det er fordi den bare strekker seg ut alt den kan.

Dachshund_Smoooth

Vel, var Tamara i live? Det kom ikke en lyd fra henne.  Vi ble fortvilet. En helt vanlig solskinnsdag i en vakker sommer bare forsvant hun. Borte vekk. Så kom naboen; vi har en snill, gammel nabodame som er pensjonert sykepleier  og ekspert på krisesituasjoner. Hun ville trøste meg. Gode damen, men jeg var utrøstelig. Hun sa at døden var en del av livet, og at Tamara sikkert hadde blitt kvalt av båndet. Jeg kjente at jeg slett ikke trodde at Tamara var borte for alltid. Samtidig er jeg en type som blir handlingslammet i krisesituasjoner. Som da min siste flytur besto av to take off’er. Flyet bråbremset under take off, og jeg reagerte omtrent  som kaninen når den legger seg “død” når den er i fare. Jeg blir bare helt stille. For øvrig takset vi inn til ny take off som gikk bra. Kapteinen hadde bare fått rød varsellampe. (Dette var en digresjon, en avsporing, derfor bloggen min heter “løse tråder”.)

323255201v2_480x480_Front

Vel, tiden gikk, nabodamen forsvant og jeg satt der, fullstendig rådløs. Følelsen av tid forsvant, men etter en veldig lang stund, kom verdens mest kjærkomne lyd: Et bjeff! Tenk det, hun var i live, og hun hadde satt seg fast, og nå ville hun bare fortelle oss at hun begynte å kjede seg under der. Hva gjør man i en sånn situasjon?

Tamara og cirkel
De ser helt uskyldige ut, og ingen aner hvilke rampestreker en dachs kan foreta seg

tamara og cirkel2

Tamara var 9 år da Cirkeline kom

Vi ringte Falken. Det var eneste utvei. Falken kom, og de brukte veldig lang tid på å finne ut hvor hunden befant seg. De lyste med lykter, gravde fram sand for å lokalisere Tamara. Etter det ene bestemte bjeffet kom det nemlig ikke flere lyder fra henne, så da hadde de ingenting å gå etter. Langt om lenge fant Falken-gutta ut at hun satt under soveromsgangen. Men det var  umulig å komme seg dit utenifra.

dachshund_long_color_cave

DachshundSmoothRed

De måtte skjære opp gulvet inni hytta. Jeg satt temmelig hektisk ytterst på en stol mens de sagde løs gulvplankene. Jeg var spent på hvordan formen hennes var for det dreide seg om flere timer. Så  bøyde en av gutta seg ned og løftet henne opp, og  la han Tamara i fanget mitt. Hun var helt rolig som om intet spesielt var skjedd, hun hadde bare kjedet seg i og med at båndet hadde gjort at hun satt fast i båndet som hadde surret seg rundt en bjelke.  Det kostet noen tusen kroner å redde henne, og det var det selvsagt verdt.
Jeg var lykkelig! Det var en ubeskrivelig god følelse da Tamara bare ble lagt i fanget mitt sprell levende! One of those moments....
valentine