Velkommen til bloggen min

mandag 19. juli 2010

Sommer-lesing


Da er jeg i gang med mitt lenge planlagte leseprosjekt: Jeg leser om selveste Isak Sellanraa i Markens Grøde av Knut Hamsun. Nå vil jeg finne ut av om jeg syns dette er en god forfatter, om jeg liker språket, handlingen, om jeg, ut fra mine forutsetninger, forstår hvorfor den fikk nobelprisen.

Jeg er på side 60, og jeg pleier å si at om ikke en bok har tatt tak i meg, fenger, etter omtrent 40 sider, så er den ferdigbehandlet fra min side. Denne boka vekker interessen straks. Språket er en mellomting mellom dansk og riksmål, men det er lettlest og språket er meget godt. Handlingen er fascinerende. Den beskriver mannen, Isak,  som bygger sitt livsverk ut av "ingenting", han bare tar seg en bit utmark og bygger sitt liv på en plett med en vilje som er imponerende. Så kommer den norske stat inn i bildet og vil ha penger av denne mannen for den lille biten jord som bare lå der og som han skaper masse ut av. Det virker blodig urettferdig når han må betale 50 daler og trekkes årlig for penger han egentlig ikke har, men fra det lille overskuddet han får etter å ha jobbet døgnet rundt med bygninger og å dyrke jorda, skaffe husdyr. Det lille utkommet han får for å selge noe  av "markens grøde" må han betale i dyre dommer for.

Dermed skjønner jeg litt mer av Knut Hamsun. Han skriver kostelig i mange passuser, og jeg ser en parallell mellom ham og Agnar Mykle der førstnevnte skriver vidunderlig om "poteten" og Mykle om "å skjære tykt av osten" i "Lasso rundt fru Luna".

Det er en bok det er vanskelig å legge fra seg, og det er for meg ett av kriteriene på hva jeg vil karakterisere som en "god bok". Jeg vet at det er delte meninger om denne boka, noen syns andre av hans bøker er bedre. Nå er jeg altså bare cirka en sjettedel uti den, og jeg er så spent på hva som skjer videre og hvordan Hamsun klarer å spinne en handling i 300 sider der man etter 5 sider lurer på om det i det hele tatt er mulig med en handling i det hele tatt. Det er jo bare en nevenyttig mann som slår seg ned på et gudsforlatt sted. Etter 60 sider har det egentlig ikke skjedd mye ytre sett, men likevel får Hamsun til et spinn av helt uventedede og engasjerende hendelser som bare en forfatter av stort format kan klare å skape.


Det er deilig sommer fortsatt i Stavern. Jeg er blitt så glad i dette stedet, ja, hvordan kan man la være. Jeg lengter ikke et mikrosekund hjem, jeg vil bare at disse ukene skal vare og vare.

Vi har hatt motorstopp med båten som ialt ikke har kjørt mer enn 50 timer, og feilen er en del som reparatøren aldri hadde vært borti. Men nå blir det snart i orden igjen. Men man føler seg temmelig "lost" når motoren gir fra seg noen rare lyder for så å bli helt stille. Sigmund tok tak i en åre og padlet oss i land. Det var et stykke til brygga, men heldigvis ikke lenger enn at min kjære klarte å få oss vel i land.

Verandaen vår begynner å "skinne" etter at Sigmund er i full gang med å påføre den hvitmaling. Det må nok to strøk til, og han er virkelig tålmodig som maler inni "profileringene" og alt. Det er virkelig mye jobb å ha en hytte, iallfall en hytte fra midten av 60-tallet som har trengt diverse forbedringer. Den er blitt riktig fin her den ligger usjenert, 140 meter fra sjøen, rødmalt med hvite vindskier og hvitt gjerde rundt verandaen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar