En millimeter nok----A11 og A12

Anne Grethe Preus synger at "av og til er en millimeter nok", hun mente det nok på et dypere plan enn når det gjelder søm. Å sy Dear Jane handler nettopp om millimetere. Hvis man ikke vil forholde seg til millimeterne nokså presist, er det kanskje et prosjekt man bør hoppe over. Dette gikk opp for meg for full tyngde da jeg bega meg på blokkene A11 og A12. Fysj! For et strev, for en utfordring, så smått, og så mange "sett-inn-sømmer", mon tro om A11 hadde gjort seg best til applikasjon enn å tvinge den under symaskinfoten. Vel, den ble sydd på maskin og bilde kommer, men det blir en av de blokkene som jeg vurderer å gi en omsy en eller annen gang. Den ville liksom ikke bli pen, og begynner man å slåss med millimetere er man ille ute. Iallfall var jeg det. Jeg "lurte" sømmene, klipte ned sømmonn til minst mulig enkelte steder, og det var selvsagt de "store" kvadratene i alle ender som gjorde at jeg tenkte at dette orker jeg virkelig ikke. Det føltes som en oppgave på grensen av det mulige hvis man vil at den skal se fin ut. Min ble ikke fin, den ble middels, ingen katastrofe, men det skyldtes at jeg brukte kjempelang tid på den. Så bega jeg meg til A12, og tenkte at dette er "piece of cake" i forhold til A11. Det var den ikke. Etter tre timers første forsøk der jeg så at ikke sømmene stemte, at jeg burde ha valgt et "roligere" stoff, ble jeg så irritert at jeg sov noen timer og med én gang jeg sto opp, satte jeg i gang på nytt forsøk. Den måtte "lures" her og der. Syr man EN millimeter feil der, så passer ikke sømmene. Det er 12 små trekanter i fokusstoff som skal lage noen rette linjer. Den ble ferdig, den ble bedre enn den første versjonen. Til sammen tok A 12 7 timer! Nå har jeg hittil sydd i beige, sennep, grått...og jeg som elsker sterke farger, jeg gleder meg bare til det dukker opp en blokk som kan skinne i deilig rødt. A11 syr jeg kanskje om igjen når teppet er ferdig, A12 har jeg lagt bak meg. Bilder kommer. Takk for at du stakk innom bloggen min!